LIMBO
LIMBO is a dance piece inviting the audience into a landscape of repetitive motifs, movements and sounds that are put into play.
LIMBO is an insect,
LIMBO depicts a collage of patterns in a loop, a regularity in the world. The hound’s tooth has regularity, as do lace, honeycomb and the skin of a milk snake. Broken and repeated, patterns create rhythm. Merging with the rhythm, the pattern appears flat. Like an adventure comic sequence stuffed into a single drawn frame, the complete story resides in one image, filled to the brim.
The soundscape is the invisible storyteller and the lonely spoken language of this performance. Its words are inspired by the macho-mythologies of tattoo wearing: A story of the body, predicting life’s course, marking the end of a life or remembrance of a lover. Tattoos, like lace, simultaneously conceal the skin and expose it, doubling as both costume and body.
Roza Moshtaghi - Choreographer / Concept
Ronak Moshtaghi - Visual artist / Concept development
Josefin Jussi Andersson- Sound artist / Concept development
Developed and performed by:
Aslak Aune Nygård
Oda Bjørnholm
Trine Lise Moe
Even Eileraas
Jonas Pedersen Øren (replacement)
Shiva Sherveh - Costume designer
Daniel Kolstad Gimle/Tobias Leira - Light designer
Alexandra Pineros Florez - Producer
Josh Lake - Documentation
Ingri Midgard Fiksdal /Marie Ursin - Outside eye
Samira Shaterian /Zoya Tahery /Majid Shokat Moghaddam - Stage production team
Co-produced by Black Box Teater I Oslo, BORA BORA RESIDENCY CENTRE and BIT Teatergarasjen I Bergen.
Press:
“Formally, Limbo is a series of alternating dance ornaments. Rhythm, mirroring, repeatability are developed within kinetic situations resembling a march (marching lying down and half-sitting is a great find!), the dance of a multi-armed Asian god, or the movement of an unknown beast.”.
This abstract work paints pictures of the posthumanist world — not-really-human, not-really-machine-like. (Anna Kozonina, springbackmagazine).
Ved siden av å være «tight» og spennende koreografisk, er LIMBO rik på detaljer. Det er mye å oppdage, særlig om man klarer å løfte blikket fra danserne, og se etter det som befinner seg utenfor. Jeg husker for eksempel at en av manipulatørene kommer og legger ned blomster ved de svarte pølene, og den lille teksten jeg går forbi på vei ut som jeg ikke kunne se fra stolen jeg satt på. Selv om Moshtaghi og teamet tilsynelatende har latt seg influere av en rekke tendenser i samtidsdans- og kunstfeltet, har de likevel klart å skape noe ganske eget. Stykkets tydelige detaljfokus opplever jeg som nokså sjeldent, det er liksom en finesse over verket, noe jeg setter stor pris på. Teamet virker å være i full kontroll over rommet de skaper, og arbeidet til å ha et sjeldent overskudd som jeg vil si er en gave til oss i publikum.( Magdalene Solli, Norsk shakespeare tidsskrift).
The project is supported by the Norwegian Arts Council, Oslo Kommune and Fond For Utøvende Kunstnere
